Gammel tid på Gimsøya - Tunanlegget 195 f. Kr. til 680 e |
Tunanlegg og bebyggelse på Gimsøy
Utdrag fra boken ” Fra Hålogaland før rikssamlingen av Inger Storli”
Novus forlag Oslo 2006 ISBN 978-82-7099-436-9
Gimsøy-anlegget ligger midt på den nordvestlige halvdelen av Gimsøy, på en knauset morenerygg i et vidstrakt myrområde, omkranset av gårdene Vik, Hov, Saupstad, Vinje og Sand. Vik ligger på vestsiden av Gimsøy, Hov på nordsiden, mens de tre siste gårdene ligger mer nordøst-vendt. På alle gårdene er det registrert jernaldergraver. Det er imidlertid bare på Hov at det er dokumentert arkeologiske funn fra både eldre og yngre jernalder, fra Vik, Saupstad og Sand foreligger bare funn som dateres til yngre jernalder.
|
Gårdsnavnene indikerer likevel at alle disse gårdene har røtter langt til- bake i tid. Til tross for at stedsnavnforskere har tatt visse forbehold når det gjelder dateringen av enkelte gardsnavn, regner man med en relativt pålitelig gårdsnavnkronologi. Mange av de eldste gårdene har naturnavn som Haug, Berg, Nes og Vik. Gårder med slike navn kan være eldre enn to tusen år.
I henhold til kronologien kan altså Vik og Sand være blant de eldste gårdene i Nord-Norge, med røtter i alle fall tilbake til tidlig eldre jernalder. Ordet vin betegner et frodig sted og indikerer at området ble brukt til beitemark for det ble etablert gård på stedet. Selv om gårder med slike navn regnes som noe yngre enn gårder med naturnavn, antar man at også disse i alle fall går tilbake til eldre jernalder. |
Gårder med stad-navn er imidlertid mer usikker. Tidligere regnet man med at de fleste stad-gårdene var fra vikingtiden, men det finnes mange eksempler, også fra Nord-Norge, på at stad-gårdene er langt eldre," og at mange av dem var tatt opp så tidlig som i begynnelsen av eldre jernalder. Det er derfor grunn til A tro at Saupstad har en like lang historie som nabogårdene.
Til tross for at det er gjort funn fra eldre jernalder bare på Hov, indikerer altså gårdsnavnene at alle gardene som i dag omgir tunanlegget kan føres tilbake til eldre jernalder, og dermed også til anleggets bruksfase. Gravene indikerer også at gårdene ble drevet av selvstendige, frie bønder og at de ikke var underlagt en jordherre.
Er det så noen av gårdene på Gimsøya som peker seg ut som et mulig høvdingsete? Som nevnt, er ingen av gårdene spesielt rike på arkeologiske tunn, og det er heller ikke registrert nausttufter eller gravminner som faller innenfor gruppene stornaust og storhauger. På Hov er det riktignok registrert to nausttufter på 19 m, men i likhet med en rekke andre nausttufter langs Nord-Norges kyst, er disse ikke lange nok til å kunne klassifiseres som stor- naust. Høyden over havet indikerer dessuten at nausttuftene trolig stammer fra yngre jernalder, mens tunanlegget altså stammer fra eldre jernalder. I tillegg er avstanden fra Hov til tunanlegget lengre enn avstanden fra både Vik, Saupstad og Vinje, og det synes derfor ikke naturlig å knytte tunanlegget til Hov.
Fra Sand kommer den ene av Nord-Norges tre kjente runesteiner, og denne er ofte trukket fram for å understreke områdets betydning som politisk sentrum. Inskripsjonen på steinen daterer den til begynnelsen av 900-tallet, dvs. flere århundrer etter at tunanlegget var nedlagt. Steinen ser forøvrig ikke ut til å ha markert noen grav, men er i stedet tolket som
en marketing av en oldtidsvei som forte over elva mellom Sand og Vinje.
Til tross for at de mest spektakulære fortidsminnene ved siden av tunan- legget, dvs. nausttuftene og runesteinen, ligger på Hov og Sand, er det Vinje som er foreslått som den mest sannsynlige lokaliteten for en høvdingresidens i jernalderen. Begrunnelsen synes ikke å være noen annen enn at Vinje ligger mer sentralt plassert i bygda enn de øvrige gårdene, og at det var her middelalderkirken ble reist.
Kartfestingen av tunanlegget. viser imidlertid at det ligger i tilnærmet lik avstand fra Saupstad, Vinje og Vik. Avstanden til Hov og Sand er noe lenger, men likevel ikke lenger enn at det er grunnlag for å hevde at tunanlegget ligger sentralt plassert mellom alle disse fem gårdene; ja, faktisk kan anlegget vanskelig ha en mer sentral plassering i forhold til gardene enn hva det faktisk har. Etter min oppfatning er det derfor ikke grunnlag for å knytte Gimsøy-anlegget til en bestemt gård; jeg velger i stedet å se anlegget som et møtested, ikke nødvendigvis bare for stormenn på Gimsøy, men for stormenn innenfor et omrade som kanskje også omfattet noen av gårdene på de tilgrensende øyene.
Gimsøy-anlegget
Gimsøy-anlegget ligger på en knauset morenerygg midt i et vidstrakt myr- område på nordsiden av Gimsøya. Avstanden til sjøen er i dag bortimot et par km, men i eldre jernalder dannet trolig deler av myrområdene en grunn poll med trangt utløp til havet. Anlegget ligger i utmark på gården Saupstad, omtrent midtveis mellom denne og garden Vinje. Avstanden til begge gårdene er i underkant av to km.
Anlegget består av seks, muligens sju, tufter som danner et hestesko- formet tun (fig. 4).
Det er også registrert en rekke groper omkring anlegget. 1 1985 ble det foretatt en mindre undersøkelse i den ene av tuftene, og en trekullprove ble datert til perioden 250-410 e. Kr.
I 2000 ble det foretatt supplerende utgravninger, der det ble skaffet til veie en mindre serie dateringer fra de fem øvrige sikre tuftene (tabell 3). Kulturlagene var relativt magre, 10 cm på det meste, og bare i to av tuftene, tuft I og 4, var det mulig å hente ut prover som så ut til å tilhøre forskjellige lag.
Dateringene spenner over perioden 195 f. Kr. til 680 e Kr. Det er imidlertid bare en datering som faller i tiden for Kr. f., og kommer fra det øverste laget i tuft 1 (T-14957). Bunndateringen herfra faller derimot i tidsrommet 355-560 e. Kr. (T-14958) og harmonerer således mer med de øvrige dateringene. Det er ikke godt å si hva som forårsaker avviket i topplaget. Prøven består av trekull fra tresorter - bjørk, rogn og hegg - som ikke representerer feilkilder som det må tas spesielt hensyn til. Avviket skyldes følgelig årsaker som det er vanskelig å finne en umiddelbar forklaring på.
Tidsintervallet for de øvrige åtte prøvene ligger innenfor perioden 10-680 e. Kr. Bare en av prøvene (T-14963) faller i eldre romertid; resten ligger i tids- rommet 250-680 e. Kr. Av disse igjen ligger seks i tiden for 600. Dateringene fra Gimsøy-anlegget tilsvarer såtedes mer eller mindre de fra Ase-anlegget. Til tross for at dateringene er noe sprikende,
tolker jeg dette som indikasjon på at anlegget bare var i bruk i eldre jernalder.
|